Hønsehold

Trivelige høner avhenger av at livet er vel tilrettelagt, vi ser på :

  • For
  • Vann
  • Kalk Skjellsand Kråsestein
  • Sandbad
  • Hønehuset
    • Vegger og gulv
    • Takhøyde
    • Sluse / Mellomgang
    • Lys
      • Jevn døgnrytme
      • Forsinket verpestart
      • Sterkt lys
    • Strø
    • Strøkorn
    • Utgangshull
    • Vagler / Sittepinner
    • Verpekasser
      • Fellesreder
      • Enkeltverpekasser
      • Forsvinningsrede
    • Temperatur og Fuktighet
      • Vifte
      • Ovn
    • Utegård
      • Fluktmuligheter

For

  • Det er viktig at hønenes for er både variert og riktig sammensatt. Om sommeren, når hønene går ut, finner de mye mat i form av kløver og andre planter, i biller og småkryp, samt bær, frø og nedfallsfrukt. Men for å sikre at de får dekket behovet for alle næringsstoffer, anbefaler vi at de inni hønehuset har tilgang til ett allsidig verpefor, f.eks Natura Egg fra Felleskjøpet. Om vinteren skal de ha tilgang på ett ellsidig verpefor. I tillegg trenger de andre kilder til mat, da det å finne mat i an forautomat ikke tilfredstiller høna sitt behov for å lete etter mat. Vi anbafaler strøkorn (se nedenfor), alt av matrester (men ikke kyllingkjøtt). Bruk ikke for mye brød, selv om du er heldig å få tak i det gratis. Brød er vanligvis laget med mye fint mel (som ikke er spesielt næringsrikt), og er dessuten tilsatt mye konserveringsmidler og andre stoffer. Mange får gratis frukt og grønnsaker fra sin lokale dagligvarebutikk. Her er det mye snadder for hønene dine. Oppsop fra høylåven er prima hønemat. Du kan også samle inn brennesle, knytte i små nek, og henge på veggen i hønehuset. Kålrot deles i to og legges på gulvet. Både kålrot og brennesle gir god smak og fin farge til eggeplommen.

Vann

  • Hønene skal alltid ha tilgang til rent vann. Bruk ikke vannautomater (f.eks metallbøtter til å legge på siden) som ikke kan rengjøres ordentlig med såpevann og børste innvendig. For opptil ca. 20 høner er en hengende automat som fylles ved behov tilstrekkelig. Til flere høner, og spesielt om hønene bor i separate avdelinger anbefaler vi å bruke en cisterne (en vanntank) som plasseres oppunder taket i hønehuset. (Der er det varmest, og derfor minst sjanse for at vannet fryser skulle det bli kaldt i hønehuset.) Til cisternen tilkobles en eller flere vannautomater med slange. Bruk ikke automater med flottørhus, de blir meget raskt veldig skitne, stinkende og urenslige. Til større flokker anbefaler vi automater av type "Plasson", for mindre flogger er den velprøvde og lettvinte "Rodari"-automaten en rimelig og god løsning. Har du innlagt vann i hønehuset kan cisternen utstyres med flottør slik at det fylles automatisk. Har du ikke innlagt vann er en lettvint løsning er å fylle cisternen med hageslangen. Lag da en en fast tilkoblet innløpsslange og en overløpsslange. Innløpsslangen er festet øverst på cisterneveggen. Gjennom denne kommer vannet fra hageslangen. Du trenger en overløpsslange, denne er festet ca. 3-4 cm lavere enn innløpsslangen. Med overløpsslange slipper du å bekymre deg for at cisternen fylles og går over sine bredder slik at det kommer vann i strøet. I stedet vil vannet renne ut overløpsslangen når det er fullt. Hos oss henger begge slangene nedover på skrå ut gjennom ytter-veggen, slik at de tømmer seg selv på bakken ute og ikke fryser tette om vinteren. Systemet er så sikkert at barna kan fylle vann hele året. Vi har en cisterne på 200 liter, som gir vann til ca 8 Plasson automater og 20 Rodari automater.

Kalk og Skjellsand og Kråsestein.

  • Hønene har stort behov for kalk til å lage egg med solide skall. I ett velbalansert verpefor finnes det i utgangspunktet nok kalk. Men ved foring med f.eks. helkorn (strøkorn), matrester, og ved hønenes forsanking utendørs blir kalkbalansen forskjøvet, og hønene trenger ekstra tilskudd av kalk. Skjellsand er meget kalkrikt, og kan enten tilbys hønene i automat eller strødd utover i strøet. Bruk den grove typen, da denne også vil fungere som kråsestein for hønene, og dessuten være stor nok til å finne igjen i strøet.

Sandbad

  • Hønene har behov for å bade i sand. Dette er adferd som de bedriver for å holde fjærdrakten ren og fri for utøy. Du kan bruke vanlig sand, eller fin skjellsand. Felleskjøpet leverer både fin og groc skjellsand. Til sandbad kan du med fordel lage en "hylle" med ca 10cm høye karmer som plasseres på veggen i hønehuset. lag en hønsestige opp om du har høner av tyngre raser. lag ett 10 cm hull i bunnen og dekk til med en plankebit før du fyller opp ca 5. cm sand eller fin skjellsand. Når du skal bytte ut sanden, er det bare å ta vekk plankebiten, og skrape sanden til hullet, sa faller den ned i strøet, eller i en bøtte. Det er meget gustig om skjellsanden kommer ut i strøet, det skaper basisk miljø, noe som motvirker amoniakkdamp, vond lukt og hemmer endel sykdomsorganismer.

Hønehuset er hønenes eneste tilholdssted om vinteren, da høner ikke liker å gå i snø, og de vanlige typene vil forfryse kammen sin i minusgrader. Så det er viktig å innrette hønehuset slik at hønenes naturlige behov ivaretas.

  • Vegger og gulv bør være tette, slik at mus ikke kommer inn, og at veggene ikke er fulle av sprekker der midd, lus og lopper kan gjemme seg. Å kle veggene med plater som males hvite vil bidra til ett trivelig hønehus. Det er liten vits med unødvendig stor innvendig takhøyde, det vil gjøre huset kaldere om vinteren.
  • Passende takhøyde er ca 30 cm strø (vintertykkelse) + en voksen person, dvs ca 220-230 cm. Gulvet trenger strengt tatt ikke isolasjon, da det tykke strølaget som brukes om vinteren isolerer.
  • Sluse. Det er gunstig å lage en mellomgang mellom selve døren til hønehuset og hønene. Vi bruker netting og lager ett lite rom med nettingdør inn til hønene. Med en slik sluse kan du gå inn og lukke døren etter deg (så ikke varmen forsvinner) uten å komme helt inn til hønene. I denne mellomgangen kan du lagre for, strøkorn, hov, tjære, eggeesker, og dessuten sette fellesredet, om du bruker det.
  • Lys. Hønene trives best med faste rutiner
    • Jevn døgnrytme oppnås lettest med tidsur på lyset. Bruk standard 24-timers ur, samme som brukes f.eks. til motorvarmer. Passende daglengde kan være f.eks. 0500-1700. Lyset bør slå seg av før det blir mørkt ute, slik at hønene har skumringstimen til å roe seg og finne soveplasser for natten.
    • Forsinket verpestart kan inntreffe hos høner som blir voksne (ca. 5 måneder) utover høsten. Da blir dagene kortere, og det blir unaturlig for hønene å forplante seg, noe de helst gjør om våren og sommeren. Vi anbefaler følgende løsning : Fra kyllingene er ca. 4 mnd. gamle, sett lyset til 0700-1500 i 2 uker, deretter 0600-1700 i 2 uker, og derfra 0500-1700. Den økende daglengden lurer hønene til å tro at det er vår, og de vil komme i verping.
    • Sterkt lys i hønehuset kan medvirke til fjærhakking. Unngå direkte sollys.
  • Strø er vanligvis tørr kutterflis. Om sommeren er det nok med ett tynnere lag, 5-10 cm. Om vinteren gir ett tykt lag med strø både god isolasjon og mulighet for å lete etter mat, da det bør strøes ut rikelig med hele korn i strøet. Bruk ikke halm eller høy som strø, da dette vil lokke hønene til å lage reder og verpe på gulvet, noe som lett leder til eggespising. La hønene spise mesteparten av strøkornet før du bytter strø. Når de graver dype hull og gulvet ser ut som "månelandskap" er det lite korn igjen å finne.
  • Strøkorn. Høner har sterkt behov for å lete etter mat, og å kunne grave og lete i strøet etter korn er en fin adspredelse for dem i perioden de ikke kan gå ut. Vi får tak i blandkorn (erter+havre+bygg+hvete+rug) fra en økologisk gård i nabolaget. På felleskjøpet finnes ihvertfall hel havre.
  • Utgangshull. Det er praktisk at hønene har ett eget hull til å gå inn og ut. Dette kan være ca 25 cm bredt og 30 cm høyt avhengig av hvor store høner du har. Hullet bør være 30 cm. over gulvnivå slik at hønene kan begynne å gå ut når vårsolen varmer, og det fremdeles er tykk vinterstrø på gulvet. Utgangshullet bør være på sørveggen, det er på den siden det er lengst "utesesong".
  • Vagler. Sittepinnene til hønene bør ikke lages av pinner eller annet rundt materiale. Hønene hviler og sover best på en flat overflate. Vi anbefaler 5 cm brede lekter med avrundete kanter. Beregn 1 meter vagle til 3-4 høner. Strøbrett under vaglene samler mye gjødsel som ellers ville kommet i strøet, da mye av avføringen kommer natterstid. Vaglene kan med fordel monteres som en "trapp" med 20-25cm høye og 20-25 cm dype trinn.
  • Verpekasser er en viktig del av hønehuset. Egg lagt på gulvet øker sjansen for eggespising, og blir dessuten skitne. Pass på at unghønene har verpekasse fra ca. 3 mnd. alder, slik at de er fortrolige med dem og velger å verpe på riktig sted når eggene kommer. Vi har tre typer verpekasser .
    • Fellesrede er en kasse stor nok til at flere høner kan verpe der samtidig. Den har ett hull på ca. 25x25 cm som bør dekkes av en gardin som holder mesteparten av lyset ute. Vi bruker strimler av tjærepapp. (Vindsperre) Bruk smale bord på høykant til å dele gulvet i fellesredet opp i 2x2 eller 2x3 rom på ca 30x30cm. I verpekassen kan brukes halm eller høy, vi benytter strøflis, det er letter å holde rent. Fellesredet har hengslet lokk som løftes når du skal hente egg eller bytte strø. Fellesredet bør anbringes i mellomgangen, slik at du kan komme og plukke egg uten å tråkke inn i strøet og skitne til skoene. Ett fellesrede på 60x120cm vil være nok til minst 50 høner.
    • Enkeltverpekasse er vanlige verpekasser for en høne av gangen. (men de vil ofte dele dem og ligge to sammen, verping er tydeligvis en sosial aktivitet.) Verpekassene kan med fordel plasseres med ryggen mot deleveggen til mellomgangen og lages med øvre halvparten av bakveggen hengslet slik at du kan plukke egg uten å måtte gå helt inn til hønene. Beregn 1 verpekasse per 5-6 høner. Verpekassene kan stables i høyden, med det er viktig med sittepinne ca 20 cm foran inngangen slik at det er lett å komme inn og ut.
    • Forsvinningsrede. Dette er verpekasser der eggene enten triller på skrått gulv og forsvinner under ene veggen, eller de har gulv med hull som eggene forsvinner ned i. Forsvinneingsreder er nyttige om du har fått problemer med eggespising.
  • Temperatur og fuktighet. Allerførst : Hønehuset skal ikke være rått og fuktig. Da vil hønene mistrives, samtidig som uønskede orgasnismer får gode vilkår. Optimal temperatur ligger på ca. 18 grader. Om det blir vesentlig varmere enn dette øker sjansene for kannibalisme. Den absolutt nedre grense for temperaturen er 1 grad. Husk at kald luft samles nederst, så termometeret og termostaten må ikke henge i øyenhøyde! Om det blir kaldere enn 1 grad, vil for det første drikkevannet fryse. For det andre vil hønene forfryse kammene sine. For det tredje vil de bruke all sin energi til å holde seg varme, så det blir lite egg. For det fjerde vil eggene fryse og sprenge skallet. Om du klarer å holde temperaturen over 10 grader de kaldeste dagene vil hønene trives greit og dessuten verpe brukbart. For å holde temperaturen i høsehuset oppe på vinteren er det viktig å ikke ha alt for få høner i forhold til hønehusets størrelse. 3-5 høner per kvadratmeter er passende, avhengig av rase og innredningen i hønehuset. Ønsker du en flokkstørrelse som er mye mindre enn størrelsen på hønehuset tilsier, anbefaler vi å dele hønehuset med en lettvegg med min. 10 cm. isolasjon.
    • Vifte er meget nyttig til å holde det svalt nok om sommeren og dessuten forhindre for høy luftfuktighet om vinteren. Viften bør enten sitte i taket eller høyt på veggen. Viften bør absolutt være utstyrt med termostat. Termostaten bør plasseres ca 50 cm over gulvet og ikke på ett sted som treffes av sollys. Det er gunstig med to ventiler til å slippe inn friskluft, en på sørveggen til vinterbruk, og en på nordveggen til sommerbruk.
    • Ovn. Om du monterer ovn i hønehuset er det selvsagt viktig at denne er av en type som ikke kan lage brann. Det er mye støv i ett hønehus, dette legger seg over alt. Snakk med din elektriker og søk råd.
  • Utegård. Selv om hønene i utgangspunktet skal kunne bevege seg fritt ute, vil vi anbefale en løpegård tilknyttet hønehuset, fortrinnsvis på sørsiden. Dette er nyttig f.eks. når hønene skal ut de første dagene. Om de ikke kommer lengre enn løpegården vil de lære å kjenne seg igjen og finne veien inn i hønehuset når de etter noen dager slippes helt fri. Løpegården bør ha takhøyde for en voksen person, og helst ha tett tak nærmest hønehusveggen. Lager du en lang sittepinne langs sørveggen, blir det ett godt sted for hønene å kose seg når vårsolen kommer, slev om det er snø på bakken. Skal ikke hønene gå fritt, og du ikke bor ett sted med ordentlige vintre (kalde) bør du vurder å lage to utegårder. da vil smittepresset holdes nede ved at hønene veksler på de to utegårdene annethvert år. Den ledige utegården gir fin mulighet til kjøkkenhage, og bør såes til med gress og kløver på sensommeren.
    • Fluktmuligheter. Hønenes naturlige habitat er halvåpne omrader med busker og lave trær. Om det er stort åpent område (f.eks. stor plen) utenfor hønehuset vil ikke hønene føle seg trygge, og vil vegre seg for å bevege seg rundt. Å plante f.eks. bærbusker i 5-6 meters avstand vil bety mye for hønenes mentale og fysiske sikkerhet. I mangel av busker, kan du lage adekvate gjemmesteder av f.eks. to paller som settes mot hverandre som en A.